Slik leser du etiketten på et kosttilskudd

Det første du bør se etter, er anbefalt døgndose. Det er produsentens anbefaling for hvor mye du bør ta per døgn, for eksempel «2 kapsler daglig». Innholdstabellen viser vanligvis hva du får i deg ved hele døgndosen, ikke per kapsel eller tablett.

Når du sammenligner to produkter, må du derfor sjekke hvor mange enheter tabellen gjelder for. Et produkt med 1000 mg per døgndose fordelt på tre kapsler gir mindre per kapsel enn et produkt med 1000 mg i én kapsel, selv om tallet i tabellen er det samme.

RI står for referanseinntak. Det er en fast verdi for hvor mye en gjennomsnittlig voksen trenger av et vitamin eller mineral per dag. Verdiene er felles for hele EU og EØS og står i EU-forordning 1169/2011 (vedlegg XIII), som også gjelder i Norge.

Prosenten viser hvor stor andel av referanseinntaket én døgndose dekker. Referanseinntaket for D-vitamin er 5 µg. Et produkt med 10 µg D-vitamin per døgndose oppgir derfor 200 % RI.

RI er ikke det samme som en øvre grense. Over 100 % betyr ikke automatisk at dosen er for høy; mange produkter ligger bevisst over. Øvre grenser er egne verdier, og i Norge er det fastsatt maksimale mengder per døgndose for flere vitaminer og mineraler (se avsnittet om lovverk).

RI finnes bare for vitaminer og mineraler. For stoffer som omega-3, Q10, urteekstrakter og probiotika finnes det ingen referanseverdi. Da står det ofte en stjerne eller «RI ikke fastsatt» i tabellen. Det betyr ikke at stoffet mangler, bare at det ikke finnes et tall å sammenligne med.

Mengden står i tabellen sammen med enheten. Det er lett å blande enhetene, så det lønner seg å lese nøye:

• g (gram), mg (milligram = en tusendels gram) og µg (mikrogram = en milliondels gram).
• IE (internasjonale enheter) brukes noen ganger for D- og E-vitamin. For D-vitamin er 1 µg det samme som 40 IE, så 80 µg = 3200 IE.
• CFU (kolonidannende enheter) brukes for probiotika og forteller hvor mange levende bakterier produktet inneholder.
• For urteekstrakter kan det stå både mengde ekstrakt og et forhold, for eksempel 10:1, som viser hvor mye plantemateriale som er brukt.

Ingredienslisten er ordnet etter vekt. Det produktet inneholder mest av, står først, og det det inneholder minst av, står sist. Står kapselskallet eller et fyllstoff først, er det altså den største delen av produktet målt i vekt – noe som er helt vanlig for produkter med virkestoffer i milligram- eller mikrogrammengder.

Innholdstabellen viser bare virkestoffene, mens ingredienslisten viser alt: kapselskall (for eksempel gelatin fra storfe eller fisk, eller vegetabilsk cellulose), fyllstoffer, antiklumpemidler og andre tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer står med funksjon og navn eller E-nummer, for eksempel «antiklumpemiddel (magnesiumstearat)».

Allergener skal være fremhevet i ingredienslisten, ofte med fet skrift. Dette gjelder blant annet fisk, bløtdyr, soya, melk, gluten og nøtter. Er du vegetarianer eller veganer, bør du også sjekke kapselskallet.

For mineraler skal formen stå i ingredienslisten, for eksempel magnesiumcitrat, magnesiumoksid eller jernbisglysinat. Formen avgjør hvor mye av mineralet som finnes per gram og kan påvirke hvordan produktet oppleves i magen.

Mengden i innholdstabellen gjelder selve mineralet, ikke hele forbindelsen. 500 mg magnesiumcitrat gir bare rundt 80 mg magnesium. Det er tallet i innholdstabellen du skal sammenligne.

Bare vitamin- og mineralformer som står på EUs godkjente liste, kan brukes i kosttilskudd.

Etter forskrift om kosttilskudd og matinformasjonsforskriften skal etiketten blant annet inneholde:

• Betegnelsen «kosttilskudd».
• Navn på næringsstoffene eller de andre stoffene som kjennetegner produktet.
• Anbefalt døgndose.
• Advarselen «Anbefalt døgndose bør ikke overskrides».
• Opplysningen «Kosttilskudd bør ikke erstatte et variert kosthold».
• Opplysningen «Oppbevares utilgjengelig for små barn».
• Mengden av hvert næringsstoff per døgndose, og for vitaminer og mineraler også prosent av RI.
• Ingrediensliste med fremhevede allergener, nettomengde, holdbarhetsdato, partinummer og navn og adresse på den som er ansvarlig for produktet.

Etiketten skal oppgi navn og adresse til virksomheten som er ansvarlig for produktet i Norge eller EØS. Det er den virksomheten Mattilsynet holder ansvarlig, og den du kan kontakte hvis du har spørsmål.

Produksjonsland er ikke alltid påbudt å oppgi, men seriøse produsenter forteller gjerne hvor produktet er laget. Et batchnummer (lot) gjør det mulig å spore hver produksjon tilbake til råvarer og kontroller.

Les mer om hvorfor produksjonsstedet betyr noe i artikkelen Kosttilskudd laget i Norge.

• Finnes det et navn og en adresse i Norge eller EØS?
• Står det hvor produktet er produsert?
• Har pakningen batchnummer og holdbarhetsdato?
• Er etiketten på norsk?

Kosttilskudd er mat etter loven, ikke legemidler. De reguleres av forskrift om kosttilskudd (2004), matinformasjonsforskriften og EU-regelverket som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen. Mattilsynet fører tilsyn.

Kosttilskudd godkjennes ikke før de selges. Det er produsenten eller importøren som har ansvaret for at produktet er trygt, at innholdet stemmer med etiketten og at merkingen følger reglene. Mattilsynet kan kontrollere produkter, kreve endringer og stoppe salg.

Norge har egne maksimale mengder per døgndose for en del vitaminer og mineraler. For eksempel er grensen for D-vitamin 80 µg per døgndose, for sink 14 mg og for magnesium 350 mg. Et produkt som selges lovlig i Norge, skal ligge innenfor disse grensene.

Noen stoffer er ikke tillatt i kosttilskudd, og produkter med legemiddeleffekt eller høye doser av enkelte stoffer kan bli klassifisert som legemidler av Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

Alle helsepåstander på kosttilskudd må være godkjent av EU etter forordning 1924/2006. Påstandene vurderes av EFSA, og ordlyden er bundet. Et eksempel på en godkjent påstand er «D-vitamin bidrar til å opprettholde normale bein».

Kosttilskudd kan aldri påstå at de forebygger, behandler eller kurerer sykdom. Ord som «kurerer», «detox», «helbreder» eller løfter om rask vektnedgang er røde flagg. Det samme gjelder tilskudd som sier at vanlig mat ikke er nok.

For urter finnes det mange påstander som fortsatt er under vurdering. Disse kan brukes etter overgangsregler, men er ikke ferdig vurdert av EFSA.

Kosttilskudd merkes med «Best før». Etter datoen kan innholdet av enkelte vitaminer være lavere enn oppgitt, og fiskeoljer kan harskne. Produsenten må sørge for at mengden som står på etiketten, holder frem til datoen.

Oppbevar produktene tørt, kjølig og mørkt, med lokket godt lukket. Fiskeolje i flaske bør som regel stå i kjøleskapet etter åpning. Følg alltid oppbevaringsrådene på etiketten.

• Hvor mange kapsler eller tabletter er én døgndose?
• Hvor mye av virkestoffet får du per døgndose, og i hvilken enhet?
• Hvilken form har mineralene?
• Hva står først i ingredienslisten, og er det allergener eller animalsk kapselskall?
• Får du i deg det samme stoffet fra flere produkter samtidig?
• Er helsepåstandene nøkterne og i tråd med godkjent ordlyd?