Biotilgjengelighet – hvorfor mengden på etiketten ikke er hele sannheten

Biotilgjengelighet er hvor stor del av et næringsstoff som faktisk tas opp i kroppen og kan brukes der det trengs. Det som står deklarert på etiketten, er mengden i tabletten eller kapselen – ikke hvor mye kroppen får nytte av.

Opptaket påvirkes av hvilken form næringsstoffet har, hva du spiser samtidig, og hvilke andre ingredienser som er med i produktet. To produkter med samme tall på etiketten kan derfor oppføre seg ganske ulikt i kroppen.

Vitamin A, D, E og K løses i fett. De tas best opp når de kommer sammen med fett – enten fra maten eller fra en olje i selve produktet. Derfor ligger D-vitamin ofte i olje eller myke kapsler, og derfor er det lurt å ta slike tilskudd til et måltid.

Det samme gjelder i maten: gulrøtter med litt olje eller smør gir mer betakaroten enn rå gulrøtter alene.

Mange næringsstoffer jobber i lag. Et gjennomtenkt produkt setter sammen ingredienser som støtter hverandre:

• Betakaroten og A-vitamin: Kroppen omdanner betakaroten til A-vitamin etter behov. Det gjør betakaroten til en skånsom måte å få A-vitamin på, fordi kroppen selv regulerer hvor mye den lager.
• A- og D-vitamin: De to vitaminene virker side om side i kroppen, og begge er fettløselige. Derfor er de naturlig sammen i fet fisk og tran.
• D-vitamin og kalsium: D-vitamin bidrar til normalt opptak av kalsium. Uten nok D-vitamin får kroppen mindre ut av kalsiumet.
• D-vitamin og K2: Begge har betydning for normale bein, og kombineres ofte i samme produkt.
• C-vitamin og jern: C-vitamin øker opptaket av jern. Et glass appelsinjuice eller litt paprika til et jernrikt måltid hjelper.

Noen næringsstoffer kjemper om de samme veiene inn i kroppen. Jern, sink, kalsium og kobber i høye doser samtidig kan redusere opptaket av hverandre. Kaffe og te til måltidet kan også senke opptaket av jern.

Det betyr ikke at du må unngå kombinasjoner, men at mengdene bør være satt sammen med omtanke – og at det kan lønne seg å spre store doser utover dagen.

Et produkt kan være deklarert med store mengder av en ingrediens, men det er ikke sikkert kroppen klarer å ta opp særlig mye av det uten hjelp. Derfor tilsettes ofte støtteingredienser:

• Bioperine® (piperin fra sort pepper): brukes særlig sammen med gurkemeie, fordi curcumin alene tas dårlig opp. Piperin er også med i vår Lion’s Mane.
• Fett og olje: bærer de fettløselige vitaminene og omega-3 inn i kroppen.
• Aminosyrebundne mineraler (chelat/bisglysinat): mineralet er bundet til en aminosyre, noe som gir en form som mange tåler godt i magen. Ferrochel® jern i Gentle Iron er et eksempel.
• Bioflavonoider: følger naturlig med C-vitamin i frukt og bær, og brukes ofte sammen med C-vitamin i tilskudd.

De samme prinsippene gjelder på tallerkenen. Gurkemeie i matlaging sammen med sort pepper og litt olje, grønnsaker med en god fettkilde og et jernrikt måltid med grønnsaker rike på C-vitamin – slik får du mer ut av maten du allerede spiser.

Det samme næringsstoffet finnes i mange former, og formen påvirker både opptak og hvordan magen reagerer:

• Magnesium: oksid gir høyt tall på etiketten, men tas dårligere opp enn glysinat og citrat.
• Folat: folsyre må omdannes i kroppen, mens metylfolat allerede er i aktiv form.
• D-vitamin: D3 er formen kroppen selv lager i huden.
• Omega-3: TG- og rTG-former ligner fettet i fisken. Les mer i artikkelen om omega-3 og forskjellen på TG, EE og rTG.

Se etter dette når du leser etiketten:

• Står formen på næringsstoffet oppgitt (for eksempel bisglysinat, citrat, D3)?
• Er fettløselige vitaminer i olje eller sammen med fett?
• Er det med støtteingredienser som Bioperine® der det gir mening?
• Er ingrediensene satt sammen slik at de støtter hverandre, ikke konkurrerer?
• Er mengdene innenfor RI og de norske maksgrensene?